Home?

103ab2d560327caa7aac5ec61f3e2b1a

I am not a huge fan of these so-called inspirational quotes. The thought of having 1000 things at home telling me what to do; to seize the day, to do what I love and love what I do or that I should live every day like its my last slightly horrifies me. I mean, I´ve got a student loan to pay back and rent to pay. Living every day like it´s my last just doesn´t fit with reality.

However, there are a few inspo quotes that really hit home with me and this is one of them:

“You will never be completely at home again, because part of your heart always will be elsewhere. That is the price you pay for the richness of loving and knowing people in more than one place.”

The quote is by Miriam Adeney, an academic with a background in anthropology and intercultural learning and with a few fieldwork assignments to several countries on her resume. She knows in other words what she’s talking about. When setting out to live among others in a different culture it is inevitable to get involved in the small and big things that make you somehow tangled farther and farther into another culture, for better or worse. And it becomes a part of you and your identity. If you are born and raised in one place you build a strong identity that grows from these surroundings and all that you have grown up with feels near and dear. It feels like your own. Now, once you move elsewhere  and spend a period in different places this will also build on your identity.

I have moved a bit around in my life and even though my identity is linked to the country where I was born and raised and to my national passport and despite me having the ability to withstand freezing temperatures (or  actually I don´t, but I know what clothes I should put on to do so) there are also a number of other places and people that have shaped me. People and places that I’ve become very, very fond of. And I will never feel completely whole again as part of me was left behind when I moved on to a new place. I believe that it was maybe left at the border, waiting for me to return. It feels a bit like having a few places in this world where I feel at home. They know me there and I know them. I recognize the smell, I know about the unwritten rules, I’ve walked down these streets so many times and usually things are exactly as they were when I left them. Therefore, it has also been hard to move around. I left behind what ultimately became MY places, MY cities, MY countries, MY land. And to tell you the truth, sometimes it actually  hurts so badly. If there is one thing I can testify to it is that not only boys will leave you empty and with a deep and painful heartache. These places that you call home, to leave them is a bit like leaving my great loves. Suddenly I will not be able to see them anymore, to smell or feel them. Yep, definitely a heartbreak.

Often I think of places I’ve lived as humans or as persons. New York, for example. It took me a while to really get to know the essence, the soul of this city. New York is not just Times Square and 5th Avenue. It is so much more. New York’s skyscrapers disappearing into the sky and you feel so small but yet so protected. New York’s beautiful women from the upper class with scruffy tramps side by side. New York is facades that have not been refurbished since the 90’s and it is just wonderfully charming. You´ll find miles and miles of brown townhouses where afro girls with deep brown eyes and red-haired freckled boys play side by side. New York is the city in which you go and dance to electronica on a Tuesday night, you drink juicy and expensive margaritas on one of the city’s glamorous roof terraces of Manhattan, where you grab a beer with friends in a scruffy bar in the Lower East Side and going to a reggae concert just off Atlantic Avenue in the weekend. This city is so unique, so varied and so amazing and it hurts in my little heart at the sheer thought of leaving the city. It’s like leaving a beloved behind. People say to me “but you can always come back later” but they don´t know what they are talking about. It’s like growing apart from your friend knowing you´ll never get back to the wonderful friendship you once had. You’re both well ahead in life but nothing links your lives together like they once did.

I really love being able to move around and fall in love with a new place and to feel like a globetrotter and a nomad. A world citizen; I’m not from Norway, I am from the world. It feels great to be able to stay somewhere and feel like you are belonging and you build a home there. I know I am able to move to a new place and I know it will be ok. But once you’ve opened your eyes and you have experienced so many wonderful things you must also pay the price for being curious, get out and let the world embrace you. You can never come back completely whole because you left a part somewhere in the world that was yours for a moment. Yes, that is the price you pay.

If you’ve lived in a different place you know what I’m talking about. And you know exactly what Miriam Adenya talks about.

————————————————————————

Når det kommer til såkalte inspirational quotes er jeg ikke så stor fan. Jeg grøsser litt av tanken på å ha 1000 ting i huset som skal fortelle meg hva jeg skal gjøre; at jeg skal gripe dagen, at jeg skal gjøre hva jeg elsker og elske hva jeg gjør eller at jeg skal leve hver dag som det er din siste. Altså, jeg har et studielån og en husleie å betale. Om jeg hadde levd hver dag som den siste hadde jeg ikke hatt mye å gå på etter hvert.
Men det er et par sitat som virkelig treffer rett i hjertet hos meg og dette er et av dem:

“Du vil aldri føle deg helt hjemme igjen, fordi en del av ditt hjerte vil alltid være et annet sted. Det er prisen du betaler for rikdommen som finnes i å elske og kjenne mennesker fra mer enn et sted.”

Sitatet er fra Miriam Adeny, en akademiker med bakgrunn i antropologi og interkulturell læring og feltarbeid til en rekke land. Hun vet med andre ord hva hun snakker om. Når man reiser ut for å leve blant andre i ulike kulturer er det uungåelig å bli involvert i de små og store tingene som gjør at du på en eller annen måte vikler deg lenger og lenger inn i en annen kultur, på godt og vondt. Og det blir en del av deg og din identitet. Er man født og oppvokst på et sted ligger identiteten din så tett forankret i deg og alt som du har vokst opp med føles nært og kjært. Det føles som ditt. Det man ofte ikke tenker over er at om man flytter andre steder og tilbringer en periode andre steder bidrar det til å bygge opp under identiteten din.

Jeg har selv flyttet en del i mitt liv og selv om min identitet henger sammen med landet jeg er født og oppvokst i, hvilket pass jeg har og det faktum at jeg tåler noen minusgrader (eller jeg gjør jo egentlig ikke det kaldblodig som jeg er, men jeg vet hva jeg bør kle på meg) er det også en rekke andre steder og mennesker som har formet meg. Mennesker og steder som jeg har blitt veldig, veldig glad i. Og en del av meg vil jeg aldri kunne få tilbake helt fullstendig ettersom det ble igjen da jeg dro videre til neste sted. Jeg tror kanskje det ble igjen på grensen og venter på at jeg skal returnere. Det er litt som om jeg har et par steder nå i denne verden som jeg føler meg litt hjemme. De kjenner meg der og jeg kjenner dem. Jeg kjenner igjen lukten, jeg vet om de uskrevne reglene, jeg har gått så mange ganger opp de samme gatene og som regel er ting akkurat slik de var da jeg forlot dem. Derfor har det også vært hardt å flytte rundt. Jeg forlot jo det som til slutt ble  MINE steder, MINE byer, MINE land. Og av og til gjør det faktisk så forderdelig vondt. Er det en ting jeg kan erkjenne er det at det er ikke bare av gutter man sitter igjen med hjertesorg, dyp og vondt hjertesorg. Disse stedene som du former til et hjem, å forlate dem er litt som å forlate store kjærligheter. Du skal ikke kunne få se dem mer, lukte, se føle. Jepp, kjærlighetssorg.

Ofte tenker jeg på stedene som jeg har bodd i som mennesker. New York for eksempel. Det tok sin tid å virkelig bli kjent med essensen, sjelen av denne byen. New York er ikke bare Times Square og 5th Avenue. Den er så mye mye mer. New York er skyskrapere som forsvinner i himmelen og du føler deg så liten men så beskyttet. New York er overklassens vakreste kvinner og rufsete uteliggere side om side. New York er byfasader som ikke er blitt pusset opp siden 90 tallet og det er ikke annet enn fantastisk sjarmerende. Det er milevis med brune townhouse der jenter  med afro og dype brune øyne og rødhårete fregnete gutter leker side om side. Der man går og danser til elecrtica en tirsdagskveld, skåler i freshe og dyre margaritas på en av byens glamorøse takterasser på Manhattan, man tar en øl med venner i en rufsete bar i Lower East Side og man stikker på reggaenight i helgen like ved Atlantic Avenue. Denne byen er så unik, så variert og så fantastisk og det gjør meg rett og slett vondt i hjertet bare ved tanken på å forlate byen. Det blir som å forlate en elskede. Folk sier til meg “men du kan jo alltid dra tilbake”, men da vet de ikke hva de snakker om. Det er som å gli fra venninnen sin og du vet at dere aldri får tilbake det fantastiske dere hadde. Dere er vel inn i livet begge to men nå glir de ikke inn i hverandre slik de engang gjorde.

Jeg elsker virkelig å kunne dra ut og bli forelsket i et nytt sted og føle meg som en globetrotter og en nomade. En verdensborger. Jeg er ikke fra Norge, jeg er fra verden. Det føles fantastisk å kunne bo et sted og tilhøre og bygge seg et mentalt hjem. Jeg kan egentlig flytte mange steder nå og jeg vet det vil gå bra. Men når man først har åpnet øynene og fått oppleve så mange fantastiske ting må man også betale prisen for å være nysgerrig, dra ut og la verden favne deg. Du kan aldri komme tilbake helt fullstendig fordi du etterlot deg en del et sted i verden som var din for et øyeblikk. Ja, det er en pris man betaler for det fantastiske man får. Og det er ikke første gang. 

Om du noen gang har bodd ute så vet du hva jeg snakker om. Og du vet akkurat hva Miriam Adeny snakker om. 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s